Valutafella i utlandet: velg alltid lokal valuta
Betalingsterminalen i Roma spør høflig: «Vil du betale i NOK?» Det ser ut som en vennlig tjeneste – du slipper å regne om selv. Det er den dyreste knappen på hele ferien.
Sier du ja, skrur du på det som heter dynamisk valutakonvertering (DCC). Da er det butikken, restauranten eller minibankeieren i ferielandet som setter kursen – ikke banken din. Forbrukerrådet anslår at det påslaget typisk ligger på seks til sju prosent, mot bankens vanlige valutapåslag på i underkant av to prosent. Til sammen betaler nordmenn rundt en milliard kroner i året for å trykke på feil knapp.
Regelen er enkel: velg alltid lokal valuta. Euro i Italia, baht i Thailand, dollar i USA. Da gjør din egen kortutsteder omregningen til en kurs som ligger tett på markedskursen, og du betaler bare bankens eget påslag. Det samme gjelder på bilferie, der bomstasjoner og bensinautomater spør om det samme. Vær ekstra på vakt i minibanker, som ofte presenterer «betal i NOK» som standardvalget, og hos utleiefirmaer og hoteller der beløpet trekkes i etterkant.
Betaler du med kredittkort, får du på kjøpet reklamasjonsvern og reiseforsikring – forutsatt at du gjør opp hele fakturaen. Skal du veksle kontanter, er forskjellen mellom kjøps- og salgskurs gjerne enda større enn kortpåslaget – og vekslingskontorer på flyplasser er sjelden det billigste alternativet. Sjekk hva de faktisk tilbyr mot midtkursen før du veksler.
Bruk valutakalkulatoren over til å finne referansekursen fra Den europeiske sentralbanken. Legg på et par prosent, så vet du omtrent hva regningen blir – og du ser med én gang om terminalen prøver seg på et påslag du ikke vil ha.