Inflasjonen faller, men utgiftene øker i 2026
Den generelle prisveksten (KPI) avtok til 2,7 prosent i juni 2026, mye takket være fallende elektronikkpriser og svakere prisvekst på mat. Likevel opplever mange at det har blitt trangere – fordi de utgiftene som virkelig svir, ikke er de som styrer KPI.
Forsikring er det tydeligste eksempelet: SSB-tall viste i vår at forsikringspremiene hadde steget 16,6 prosent på tolv måneder – flere ganger raskere enn den generelle prisveksten. Bak hoppet ligger dyrere reparasjoner, byggekostnader opp 8,9 prosent og en naturskadepremie som er skrudd opp. Slike økninger kommer sjelden som en nyhet du legger merke til – de kommer som en fornyelse i posten du signerer uten å lese. De ferske 2026-tallene fra SIFOs referansebudsjett (OsloMet) bekrefter det samme bildet: en bred prisøkning som presser likviditeten i norske husholdninger.
Samtidig er det lite drahjelp å vente på. Analytikere i blant annet Nordea Markets venter ingen rentekutt fra Norges Bank verken i 2025 eller i 2026. Da er det egne grep som gjelder, ikke tålmodighet.
Start med å tallfeste økningen. Bruk prosentkalkulatoren til å regne ut hvor mye forsikringspremien din faktisk har steget fra i fjor – det er ofte et større beløp enn du antar når du bare ser månedstrekket. Deretter sammenligner du i Forbrukerrådets Finansportalen, som har lagt om forsikringstjenesten sin: de gamle priskalkulatorene er erstattet av én ny sammenligningstjeneste – foreløpig i betaversjon – der du blant annet får bilforsikring fra flere selskaper på ett sted. Ta med det billigste tilbudet tilbake til ditt eget selskap og be dem matche. Det samme prinsippet gjelder abonnementene og bankrenten din: prisen på faste utgifter er forhandlingsbar langt oftere enn folk tror.